Gratulerer med dagen!

Fredrik har så lenge han kan huske holdt med Tottenham. Det var dog en 2 dagers periode i 1986 hvor alle guttene i klassen skrev Liverpool som favorittlag i Boing-skoledagboka si. For å ikke være annerledes (mer enn det han allerede var) så skrev lille Fredrik også Liverpool. Skamme seg. Det gjorde han, og Liverpool ble visket ut, og erstattet med laget som betyr noe for han, Tottenham

Det har ikke alltid vært enkelt forhold. Mye frustrasjon, mye sinne, mye oppgitthet, og minst like mye "Men neste sesong.."

Det har vært tunge stunder, som da man ledet 3-0 til pause hjemme mot Manchester United, og man presterte å tape 3-5. VG skrev i sin følgende i sin rapport fra kampen; "Selv de som satt i rullestol reiste seg, og gikk hjem i skuffelse da Man Utd scorte 5-3 målet"

Noen år senere ledet Tottenham nok engang 3-0 hjemme, denne gangen mot Manchester City. City fikk også en spiller utvisst på tur inn til pause, så kampen var bankers. Trodde alle, selv de som opplevde den episke kampen mot Man Utd trodde ikke at det skulle gå galt. Men neida, med en mann mer i 45 min roter Tottenham vekk 3-0, og taper 4-3. Fredrik hadde dagen etterpå Tottenhamdrakten på seg på trening. Alltid stolt av å være Tottenhamsupporter!

Idag, feiret Tottenham 125 år, og hjemmekampen mot Aston Villa skulle bli en fest. Det startet strålende med 1-0 etter bare 20 min, men før noen skjønner noe, så har Villa snudd kampen, og leder 3-1 til pause. Vi er tilbake til mye frustrasjon, mye sinne, mye oppgitthet, og mange tanker som ender med setningen "Men neste sesong.."

2. omgang er 15 min gammel når Aston Villa scorer igjen. 1-4! På hjemmebane, på vår bursdag. Noen på tribunen tok lua si, og luntet ut, trafikken er ikke så kaotisk nå, som rett etter kampslutt.  Kampen er over. Løpet er kjørt. Selv Fredrik sitter sammenkrøpet i sofaen, og orker såvidt ta en sipp av Colaboxen. Men han bærer stolt Tottenhamdrakten. Selv om motet og trua ikke var helt på topp, så er man glad i laget sitt. En kjærlighet som aldri gir seg. 20 min før slutt skjer det, 2-4, og et lite håp tennes. 7 min før slutt før Tottenham straffe, og reduserer igjen. 3-4. To minutter på overtid eksploderer White Hart Lane idet Kaboul banker ballen i krysset og 4-4. Vi tror kanskje Fredrik ennå står og roper til tv'n, men en ting er hvertfall sikkert..

Tottenham feiret dagen sin slik kun Tottenham kan. Å heie på Tottenham er som å gå til tannlegen, du vet det vil gjøre vondt. Bare ikke hvor vondt. Man må ha nerver av stål, og helst null hjerteproblemer om man skal følge Tottenham. Så til alle dere med gode hjerter der ute, og klubben i dem, gratulerer med dagen.